5-dagerstur på Saltfjellet vinteren 2016

Maria E. Gåsvær
Mar 31, 2016
6 min read

Vi er en klasse på 20 elever som går friluftsliv førsteåret. I høst 2015 hadde vi vår første 5-dagerstur, Hamarøy rundt. I begynnelsen av mars 2016, kom vi til vår andre 5-dagerstur til Saltfjellet. Jeg kan vedde på at vi alle var utrolig spente på hvordan denne turen skulle gå, og er ganske sikker på at alle fikk en

bra opplevelse med vinterfriluftsliv. Det fikk ihvertfall jeg. I dette blogginnlegget skal jeg fortelle dere kjære lesere, om hvordan jeg opplevde dagene mandag – fredag på Saltfjellet. De dagene vi sov på hytte, og de dagene vi lå i snøhulene vi hadde gravd helt selv. Alle opplevelsene, høydepunktene, utfordringene, de følelsene som ble absorbert før, under og etter turen. Dagene før turen, vurderte jeg å si ifra at jeg ikke kunne være med. Jeg var så nervøs. Jeg var redd for å fryse, redd for å gjøre noe galt. Jeg var så redd for at jeg ikke hadde rett bekledning og så videre. Lenge før turen leste jeg meg opp på bekledning på vinterfriluftsturer, og tok imot tips fra lærere. Det viste seg at jeg var innenfor en stor overraskelse. Det var flere overraskelser jeg fikk meg i løpet av turen.

Høydepunktene

Vi som teltlag hadde flere forskjellige høydepunkter. For meg personlig, synes jeg at onsdagen var den beste dagen på hele turen. Å stå på toppen av Nasafjellet rett på svenskegrensa var en hel opplevelse. Det var litt dumt at det bare var ene gruppen som gikk kom opp, den jeg var med på. Hvis hele klassen hadde kommet seg opp hadde jo alt vært litt mer spesielt. Den andre gruppen trakk seg i lang sikt før toppen. Noen på gruppen synes det var et spesielt høydepunkt å tisse over på svenskegrensa. Nedkjøringen fra Nasafjellet var noe for seg selv også. Ca. en kilometer fra campen vår, var det en lang, bratt bakke som vi måtte kjøre ned. De fleste synes det var gøy, men jeg som ikke er særlig god på nedkjøring på bratte bakker med skare, fikk en del blåmerker på nedturen. En annen ting som skjedde på onsdagen, var om kvelden. Da det ble mørkt, kom stjernehimmelen fram og etter en stund danset nordlyset over himmelen. Alle var helt utslitte etter turen til Nasafjellet, så de fleste tok kvelden rundt kl 21.00. Jeg var ekstremt kald, og ville ta kvelden jeg også. Men, da jeg fikk i oppgave å vaske kjelesettet etter middag og i tillegg skulle jeg koke litt vann, ble jeg nødt til å holde varmen med å løpe litt i oppoverbakke, ta noen spensthopp og armhevinger. Etter alt dette, var jeg så gira og ikke trøtt i det heletatt. Jeg klarte å holde varmen en god stund til. I over en time stod jeg å så på stjernehimmelen og beundret det magiske nordlyset. Jeg stirret og stirret, omtrent som om jeg var i transe. Hele onsdag kveld var helt magisk. Dette var mine to beste høydepunkter ihvertfall. De andre på gruppen min hadde mange flere høydepunkter å komme med, men de kunne også være enige i om at onsdag, det var en bra dag. Vi synes det var kjekt at vi ble den første gruppa ferdige med snøhula på tirdagen. Å sove i snøhulen var også et høydepunkt blant gruppen. Hulen vår var litt liten, egentlig plass til tre, men siden vi lå så tett at vi holdt varmen lett. Jeg sov faktisk bedre første natten da jeg frøs litt, enn andre natten hvor jeg faktisk våknet flere ganger pga. jeg var for varm. Jeg tenker meg at det var fordi jeg løp og var aktiv før jeg la meg, noe jeg ikke var natten før. Noe annet som var ganske gøy, men slitsomt etter 4 dager på vinterfjellet, var torsdagen da vi hadde skileik nede i skogen. Det var utrolig gøy og kom tilbake med minner fra barndommen. Noe sånt har de fleste av oss ikke vært med på siden barneskolen. Noen lærte seg til og med å kjøre telemark i løpet av turen. De lærte ved å bare se på læreren vår. Å komme ned til hytta på torsdagen, kan jeg si meg enig i at det var en utrolig god følelse. Det var selvfølgelig morsomt å være på vinterfjellet og ikke ha de vanlige daglige tingene som bad, toalett, dusj, TV, datamaskin, mobil, kjøkken og alt det der. Det er litt godt å bare komme seg bort fra alt en gang i blant. Det gir en tid til å tenke.

Utfordringer og erfaringer

Vi kom over en del utfordringer, og alle i hele klassen kunne være enige i at vi opplevde mange av de samme utfordringene. De vanligste utfordringene laget vi en liste over. Det var blant annet;

Det var helt klart mange som ikke spiste nok mat, og mat trenger man for å holde energien oppe. Mat og drikke. Drikke på en vintertur er spesielt viktig, på grunn av den tørre og kalde luften. Selv om man ikke er sulten, kan det hende at man ikke spiser nok, og selv om man ikke er tørst, kan det hende at man ikke drikker nok. For å få i seg nok drikke, er det lurt å ha vann på nalgene-flaska til alle tider. I løpet av en dag på vinterfjellet bør man få i seg minst 3 liter vann hver dag. Man bør også ta en neve nøtter/sjokolade i tillegg til mellommåltider for å holde energien oppe. Man burde gjøre det selv om man ikke er sulten. Fordelen med å spise nok er at man unngår stress og eventuelle dårlige veivalg, pluss irritasjon og liknende. Jeg merket en feil jeg gjorde, det var å skaffe meg skiutstyr og skisko rett før turen. Skoene var ikke inngått, men heldigvis fikk jeg ikke gnagsår før turen til Nasafjellet. Nå er det omtrent tre uker siden turen til Nasafjellet, og jeg har enda rester etter gnagsåret. En annen gang skal jeg skaffe meg eventuelt nødvendig utstyr lenge før en lang tur. Jeg tror alle på gruppen slet med å beregne mat. For min del, beregnet jeg for mye mat. Jeg tok med noen unødvendige ting som en hel boks med peanøttsmør. Noe annet jeg merket, var at de små nugattitubene hadde frosnet i det jeg skulle til å bruke dem. Det samme skjedde med syltetøyet. Så erfaringen min med maten på vintertur er ta med mindre flytende, og mer tørt eller posesuppe med coscous, som jeg bare kan tilsette varmt vann. Skal jeg ha med noe flytende, burde det spises i løpet av de første dagene. Jeg hadde ingen «vakumposer» å putte maten min i, så jeg merket raskt at det ble uorden i sekkene mine. Til neste gang skal jeg kjøpe meg ordentlige vakumposer. De andre på gruppa mi hadde kjørt med pulken de første dagene på turen, så min tur kom den siste dagen, på torsdagen. Jeg fikk selvfølgelig pulken på nedkjøringen. Det gikk faktisk helt greit, jeg datt ikke en eneste gang, så jeg skal ikke si meg misfornøyd med det. Hvor vanskelig det er å kjøre med pulken kommer vel an på hvordan den er pakket, og hvor mye som er pakket i den. Å stå på ski med sekk var en annen kake, fordi hvis man hadde pulk kunne man ha sekken i den. Jeg husker fra 5-dagersturen i høsten 2015 hvor tungt det var å gå med den store sekken på ryggen, men det var en hel del lettere enn å gå på ski med en 65-liters sekk. Jeg har fått så utrolig mye ut av den turen her, med en fantastisk klasse og fantastiske lærere. Turen til Saltfjellet er noe jeg sent vil glemme. Nedenfor skal jeg slenge med noen bilder.